Er den mest undervurderte helsetrusselen hjemme i sommer små muggflekker?

Innendørs mugg er en skjult helsetrussel om sommeren knyttet til sykehussyndrom, alvorlige luftveisproblemer og til og med depresjon. Denne artikkelen skisserer tre viktige trinn for å bekjempe det: ventilasjon for å kontrollere fuktigheten, lokalisering av skjult mugg og trygg desinfisering eller kasting av berørte gjenstander.

I de fleste områdene sør for Qinling-Huaihe-linjen i Kina er innemiljøer utsatt for mugg i mer enn halvparten av året. I nord er juni, juli og august også høysesonger for muggvekst. Foruten vegger kan mugg vokse på skrivebord, stoler, skap, klær, puter, vasker, gulvsluk, klimaanlegg, vaskemaskiner, sko og hverdagsartikler.

Muggflekker er ikke bare visuelt skitne og svært skadelige for boopplevelsen din; de kan også gi uventede fysiske effekter. Kroppen din kan oppleve forskjellige ubehagelige symptomer: vedvarende hoste, tett nese, pustevansker og kløende hud. Problemet kan ligge i disse flekkete hjørnene – usynlig, mikroskopisk mugg kan være årsaken til ubehaget ditt.

Vi vet at vi ikke skal spise muggen mat fordi det kan forårsake matforgiftning, og aflatoksiner medfører til og med en kreftrisiko. Mange er imidlertid ikke klar over helsefarene ved et muggent hus.

For flere tiår siden oppdaget folk at opphold i visse lukkede bygninger, spesielt fuktige innemiljøer, førte til symptomer som hodepine og pustevansker, som bedret seg når man forlot bygningen. Dette er kjent som Sick Building Syndrome (SBS) [1].

I løpet av det siste tiåret eller så har et økende antall studier tydet på at muggsoppen som følger med fuktighet ikke er uskyldig. Den kan skade menneskers helse gjennom tre mekanismer: unormale immunresponser (som allergier), direkte infeksjon og giftig irritasjon fra muggbiprodukter.

I 2004 fant Institute of Medicine (IOM) at innendørs eksponering for mugg hos friske individer er knyttet til symptomer i øvre luftveier, hoste og piping i pusten [2]. Nyere patologiske studier indikerer at sporer og enzymer produsert av mugg kan kapre lungeceller og ødelegge celleforbindelser, noe som skader luftveiene [3, 4]. Om sommeren med lite pollen er mugg en av de primære utløserne for allergier – den forårsaker irriterende nysing, rennende nese, tett nese, hoste, kløende hud og utslett.

Forskning viser at omtrent 10 % av mennesker har IgE-antistoffer mot vanlig inhalert mugg, noe som betyr at de potensielt er allergiske mot den [5]. For astmapasienter kan mugg utløse astmaanfall; å finne muggflekker hjemme er aldri et godt tegn. I USA anslås det at opptil 21 % av astmatilfellene kan være knyttet til fuktige og mugne boliger [6].

Enkelte muggsopptyper, som Aspergillus fumigatus, kan også utgjøre en dødelig risiko for lungeinfeksjon for personer med svakere immunforsvar, som eldre. Statistikk fra Peking Union Medical College Hospital om over 16 000 pasienter med muggsoppinfeksjon viser at nesten halvparten (49,3 %) var 61 år eller eldre, med infeksjoner som hovedsakelig forekom i de nedre luftveiene (f.eks. lungene) (81,7 %).

En studie fra oktober 2007 i American Journal of Public Health fant at personer som bor i fuktige, mugne omgivelser har 34 % til 44 % høyere risiko for depresjon sammenlignet med de som bor i tørre, muggfrie hjem. Allergier i seg selv kan ha en deprimerende effekt – «en tett nese fører til en tåkete hjerne» er en veldig reell følelse for mange allergikere. Forskere antyder at gjentatt rhinitt, astma og hodepine forårsaket av mugg kan være knyttet til angst og depresjon [7].

01. Ventilasjon!

Mørke, fuktige og relativt lukkede miljøer er perfekte for muggvekst. Det er avgjørende å kontrollere luftfuktigheten; det anbefales på det sterkeste å åpne vinduer ofte. Luftstrømmen bidrar til å regulere fuktigheten og forhindrer at innendørsmiljøet blir for fuktig. Etter hvert som mugg vokser, frigjør den sporer, fragmenter og flyktige organiske forbindelser (VOC) i luften. Ventilasjon utveksler inne- og uteluft, og fortynner disse risikofylte stoffene. For områder med høy generell luftfuktighet (som kystregioner) er ventilasjon fortsatt nyttig – du trenger ikke å la vinduene stå åpne hele dagen; akkurat nok til å utskifte luften.

Tips: Bruk om mulig en avfukter eller klimaanleggets avfuktingsfunksjon for å holde hjemmet tørt.

02. Finn muggen som gjemmer seg i hjemmet ditt

Det er best å sjekke materialer som er utsatt for mugg og skjulte hjørner, for eksempel:

1. Bak møbler og rundt sprekker.

2. Innvendig klimaanlegg og eksosanlegg.

3. Vegger, tapet og himlinger.

4. Treskap og sengerammer.

5. Klær og bøker som ikke har blitt rørt på lenge.

6. Steder som tidligere har lekket eller vært gjennomvåt av vann.

(Hvis du kjenner en muggen lukt når du ser på en utleieleilighet, gå videre til neste!)

03. Skift ut, rengjør og desinfiser mugne gjenstander

Å kaste dem er førstevalget – selv døde muggfragmenter kan fortsatt utløse allergier.

For ting du ikke kan kaste, desinfiser, rengjør og hold dem tørre. For fjerning av mugg er vanlig husholdningsblekemiddel (som 84 desinfeksjonsmiddel) effektivt. Fortynn det med vann i henhold til instruksjonene, tørk av de mugne områdene, bruk hansker og åpne vinduer for ventilasjon. De fleste kommersielle muggfjernere kombinerer blekemiddel med oksidasjonsmidler (som hydrogenperoksid) og penetrerende midler for en sterkere effekt.

1. For gjenstander som ikke kan blekes (som sko eller bøker): rengjør dem grundig og utsett dem for direkte sollys.

2. For muggen silikonforsegling: bruk en muggfjerningsgel; hvis muggen er alvorlig, skrap av den gamle forseglingen og påfør et nytt lag.

3. Rengjør regelmessig apparater som genererer fuktighet, som klimaanlegg og vaskemaskiner.

4. Hvis du pusser opp: prioriter fukt- og muggbeskyttelsesteknologier. Velg vannavstøtende materialer, sørg for jevn luftstrøm og vanntette bad, kjøkken, vasker og klimaanlegg grundig.

Referanse:
[1]Park JH, Cox-Ganser J M. Muggeksponering og respirasjonshelse i fuktige innemiljøer.
[2] Grunnleggende fakta om mugg og fuktighet
[3] Wiesner DL, Merkhofer RM, Ober C, et al. Klubbcelle TRPV4 fungerer som en skadesensor som driver allergisk lungebetennelse.
[4] Jia LJ, Rafiq M, Radosa L, et al. Aspergillus fumigatus kaprer menneskelig p11 for å omdirigere soppholdige fagosomer til en ikke-nedbrytende vei
[5] Bush RK, Portnoy JM, Saxon A, et al. De medisinske effektene av muggeksponering.
[6] Zhang Li, Kang Mei, Chen Zhongju mfl. Epidemiologisk analyse av soppinfeksjoner i mitt land: en retrospektiv multisenterstudie.
[7] Shenassa ED, Daskalakis C, Liebhaber A, et al. Fuktighet og mugg i hjemmet og depresjon...
[8] WHOs retningslinjer for inneluftkvalitet: Fuktighet og mugg